Kyniske skjebneord for uheldige sjelers hverdag
Draugen har stupt i havet og skuet dagens 12 dommer:
Du starter et nytt prosjekt med overbevisningen om at denne gangen fullfører du det. Interessen din holder akkurat til kaffen er kald. Deretter står du fast i en mur av eigenloven, uten redning i sikte. Avslutt dagen med å stirre på veggen – den har mer substans enn planene dine.
Unngå strid med dørområder og kaffemaskiner. Du taper.
Spare pusten. Blås ut lyset og legg deg.
Du sitter låst i komfortsonen din og nekter å bevege deg, selv om leien går opp. Motstanden din mot forandring er imponerende, men hovedsakelig for de som nyter å se folk motarbeide sin egen utvikling. I kvelden drømmer du om eiendom du aldri vil rådde å kjøpe.
Pass på pløtselige kjøp av ting du ikke trenger, men som ser 'solide' ut i katalogen.
Slipp taket. Du drar det ikke med deg ned i graven.
Munnen din løper raskere enn hjernen, og i dag koster det deg et vennskap – eller jobben. Kanskje begge. Du prater deg ut av en klemme du pratet deg inn i i går, men ingen lytter lenger. Dobbeltmoralen din har fått sin egen postadresse.
Vær varsom for at tunga forsvinner i halsen midt i en løgn du ikke husker at du fortalte.
Prøv å holde munn lukket en time. Verden klarer seg uten din mening.
Du bruker dagen på å analysere SMS fra 2012 som var det oldtidsmanuskyter. Det beskyttende skallet du har bygget er en fengselsmur uten nøkkel – den rustet i låsen for ti år siden. Gråt om du vil. Det vasker bort sminken, men ikke sårknipene.
Ikke send 'jeg savner deg'-meldinger til folk som har blokkert deg. Eller burde ha det.
Krabben går baklengs. Du står likevel på samme sted.
Du krever din daglige dose beundring, men publikummet består av tomme stoler og en flue i vinduet. Du prøver å stjele scenen i et møte ingen bryr seg om, og håret ditt ser ut som en fuktskadd mopp. Applauset du høres, er tinnitus.
Stol ikke på speilet i dag. Det lyver.
En løve som røyker for mye, ender som et teppe på gulvet.
Du bruker 14 timer på å rydde en skuff for å unngå én avgjørelse som betyr noe. Perfeksjonismen din er en lidelse som smitter kollegaene med kjedelighet. Feilen du finner i andres jobb, er det eneste du utfører feilfritt.
Risiko for å bli diagnostisert med OCD av en kollega som bare spurte om kaffe.
God nok er god nok. Sa ingen som noensinne la merke til detaljene.
Du vifter med vektnevene som en dommer uten lovbok, og ender med å bestemme ingenting før kvelden. Evnen din til å se alle sider gir deg null handlingskraft, men en solid ryggsmerte av å bære andres ballast. I dag balanserer du på kanten av total apati.
Du blir bedt om mening i en gruppechat der alle bare vil vite hva dere spiser.
Ta ett valg. Feil valg er bedre enn intet valg.
Du graver grav til en fiende som verken vet at du hater dem, eller at de finnes. Hevnlysten din brenner hett, men varmer bare deg selv – du forbrenner til aske. Stjernene ser en hemmelighet du bærer; den lukter svovel og billig parfum.
Giftet du mixer, ender i din egen kopp.
Slipp tak. Resten ordner seg uten din innmengde.
Du skyter piler tilfeldig i skogen og håper på elg, men treffer bare en gran som krasjer ned over hytta. 'Friheten' din er flukt fra ansvar pakket i en ryggsekk du ikke har radd å pakke. Reisen går til helvete, men du reis som turist.
Lover du mer enn du holder, er kredibiliteten din tom for bensin.
Sannheten finnes ikke i duty-free.
Du klatrer en fjellside ingen har bedt deg bestige, med en ryggsekk full av plikter og en kne som knakser. Suksessen smaker tørt knekkebrød uten pålegg, men du spiser den likevel. Toppen er i skyene, og ingen klapper deg på skulderen.
Du risikerer å bli den som jobber mest på egen begravelse – for ingen andre kommer.
En geit som dør stående, dør likevel alene.
Du tenker tanker så avanserte at de flyr forbi alle – inkludert deg selv – og ender med å oppfinne et problem som ikke finnes for å ha noe å løse. Menneskeligheten din er en teori du diskuterer over en kaffe du ikke drikker. Fremtiden du ser, er en hallucinasjon fra for mye skjermtid.
Du er allerede 'den rare typen' i heisen.
Kom ned fra skyene. Jorda er fast. Og kald.
Du dryfter i selvmedlidenhet og drømmer om en verden som ikke eksisterer, mens regningene ligger ubetalte som løv på gulvet. Intuisjonen din er angst i maskerad, og du sluker haket hver gang. Du drukner i to tommer vann – og nekter å stå opp.
De som vil redde deg, bruker deg som flytevern.
Svøm eller syk. Slutt å blåse bubbler.