Draugens Daglige Spådom

Du kaster deg i et prosjekt ingen ba om. Kaos er ledelse, overbeviser du deg selv. Uka ender med at du feirer utmattelse som seier.

Halve formiddagen går til å velge lunsj. Den andre til å angre. Den legendariske tålmodigheten knakker over kollegas tygging. Du sprenger skjermen i tankene. Trøst: du har prinsipper – og høy selvrisiko.

Du prater deg ut av en mulighet og inn i en ny, uten å merke at du snakker med deg selv i speilet. Løgnene og historiene blandes. Du blokkerer eget nummer av frustrasjon.

Du tolker kollegas korte svar som krigserklæring. Bygger festning av selvmedlidenhet med gravfyll av gammel kaffe og passive-aggressive Post-it-lapper. Ingen kommer inn. Du kommer ikke ut.

Du forventer standing ovation for å dukke opp. Får paperjam fra printeren. Håret ser ut som en revnesjefs drøm, men egoen trenger lønn for å bli betalt. Du ender med å snakke til en plante som bare vil ha vann.

Du systematisere kaos til kunstform. Lager sjekkliste for pusten. Finner feil i universets kildekode, men ingen retter den før skjema 27B/6 er fylt ut i triplikat. Perfeksjonisme er selvutplening med stil.

Du bruker åtte timer på å vekte fordele ved å gå på toalett, ender med nyrester. Du ser alle sider, står stille mens verden roterer. Kaller det diplomati. To kopp te, ingen avgjørelse.

Du graver som gravhogger på koffein. Finner skam i andres fortid, bruker som valuta. Intensiteten skremmer alliert. Du tolker det som bevis: du er for mye for denne verden. Drikker ensomhet som finvin.

Du booker Bali for å finne deg selv. Ender i kø i Trondheim for guidebok du aldri leser. Friheten er fasade for ansvarsflykt. Pilen treffer egen fot. Du kaller det spontanitet.

Du klatrer over lik for å nå toppen. Den viser seg å være en søppelcontainer med utsikt. Ambisjonen imponerer, men trappen mangler rekkverk. Du nekter hjelm. Sukksessen smaker jern. CV-en ser bra ut på begravelsen.

Du oppfinner ny måte å være misforstått på, kaller det innovasjon. Gjør hjulet firkantet, venter applaus for kanter. Forklarer toasteren at samfunnet er feil. Toasteren vinner.

Du drypper bort i redningsfantasi mens plantene dør av tørke. Empati er et ønskebrønn andre kaster mynter i. Du drukner i deres tårer. Våkner med hodepine og følelsen av å ha glemt å leve.