Draugens Daglige Spådom

I dag kaster du deg over et nytt prosjekt med ild i øynene og tomt hode, som en mote som søker lyset for å brenne. Du starter mye mer enn du fullfører, så regn med en haug halvferdige løfter før kvelden. Avslutningen blir en kald dusj da du innser at ingen redder deg fra din middelmådighet.

I dag kjøper du lykke på avbetaling og tror en dyr kaffemaskin erstatter personlighet. Likevel: stjernene står på din side. De lar deg sitte og rode i posen din mens verden brenner. Til slutt er du alene med tingene dine. De bryr seg ikke om deg.

I dag løper munnen raskere enn hjernen. Du snakker deg ut av to jobber og en date før lunsj. Du samler informasjon som frimerker, men lager ingenting av det. Kvelden ender med at du prater mot veggen. Endelig møter du en som ikke svarer.

I dag bygger du en kuddefestning og kaller det selvpleie. Men du gjemmer deg fra livets krav. Du utsuger andres godvilje, for så å pine deg over at de ikke forstår dine ustalte behov. Sorgen er din eneste venn. Den slipper ikke.

I dag står du midt på scenen og venter applaus for bare å eksistere. Men publikummet har gått hjem for å se på tørkende maling. Manen er forfilta, brølet lyder som et hostende lam. Når lyset slukkes, er du bare en katt som tror den er løve – alene i mørket.

I dag rydder du i andres liv for å unngå sitt eget kaos, og kaller det hjelp. Du lager lister over andres feil, men glemmer din egen forfallsdato. Perfeksjonisme er et fint ord for angst. Og angsten har ditt navn på postboksen.

I dag veier du fordeler og ulemper til du blir yr. Du velger det som gjør minst ondt for alle andre – unntatt deg. Den diplomatiske masken slipper. Under finner vi en tom mengde som sukker. Dommedagen kommer ikke med trompetstøt, men med din uavgjørhet.

I dag graver du etter hemmeligheter som en regnorm, men finner bare din egen bitrehet. Du bruker maktspill som forspel, kontroll som kosepute. Når du vinner 'krigen', står du alene på et slagmark av ødelagte broer, uten noen å herske over.

I dag bestiller du billett til Himalaya for å finne deg selv, men ender i kø på duty-free med en magnet du ikke trenger. Frihetslysten din er bare rømme fra ansvar. Filosofien din er bare utflukter i dyre bukser. Pilen treffer alltid din egen fot.

I dag klatrer du over lik for å nå toppen, men oppdager at toppen er et punkt på en graf ingen ser. Ambisjonen din er en gravmaskin du kjører mot deg selv, graver dypere for hvert karrieretrinn. Rikdom kan du ikke ta med deg. Ryggsmertene følger deg i graven.

I dag står du på en boks og taler om framtiden, men i realitet er du bare en gammel mann som skriker på skyene. Originaliteten din er bare en uniform fra salget. Vennligheten din har utløpsdato. Menneskeheten du elsker, finnes bare i hodet ditt. De andre er bare i veien.

I dag dryfter du i selvvalgt melancholi og kaller det kunstnerisk sjel. Men du er bare full av utflukter. Du suger andres smerte som en svamp, for så å vringe den ut i din dramatiske dagbok. Redningsbøyen du kaster, er festet til anker du ikke har.